Den første standarden av samisk laika rase / samoyed hund ble godkjent i England i 1909. Målet av oppdrettelse var å opprette den ene typen og oppdage beste egenskaper i rasen.
Middel størrelse, elegant, hvit arktisk spisshund. Det føles makt, utholdenhet, charm, mildget, verdighet og selvsikkerhet i snuten dens. Uttrykk av så kaldt «samoyed smil» gjøres med kombinasjon av øyeformer, deres plassering og munnvikene litt bretter oppover. Kjønn må være utpregt.
Kroppslengde er cirka 5% mer enn høyde i manke. Dybde av brystkasse er litt mindre enn halv høyde i manke. Snuten er cirka det samme lengde som hodeskalle.
Vennlig, åpen, livlig og munter. Samoyed hund er ikke redd av seg og ikke aggressiv, blir lett sosialisert. Universal hund med utpregt jakt og vakt instinkter. Veldig aktiv. Liker lastning. Utholdende. Trekkhund — stayer på genetisk nivå.
Mektig og kileformen.
Hodeskalle | ved gransking foran og fra siden bare litt utbuet. Bred mellom ører |
Стоп | utpregt, men ikke altfor skarp. Litt synlig fure mellom øynene |
Neseflipp | bra utviklet, fortrinnsvis svartfarge. I løpet av bestemte årsperioer nesepigment kan bli avfarget, og nese blir «vinter» eller «snø»; men kant av neseflipp må alltid være mørk |
Snute | mektig og dyp, nesten den samme lengden som skalledel. Snute glir radvis smal til retning av nese, men ikke smal, ikke grov og ikke kvadratisk. Snuteryggen er rett |
Lepper | tett tilliggende, svarte og litt fulle. Munnvikene er litt brettet, og gjør karakteristisk «samoyed mil» |
Kjever/tenner/bitt | ideell saksformen bitt. Sterke tenner og kraftige kjever. Normall tannapparat |
Øyne | mørk-brun farge, dypt plassert, bredt sett, litt skråstilte, av mandelforme. Snuteuttrykk er «smilende», snilt, livlig og klokt. Øynekant er svart |
Ører | stående, ganske små, tykke, trekantete og litt runde i ender. De må være bevegelge og høyt stående; takket være bred hodeskalle, bredt sett |
Sterk, middel lengde, stolt bøyd.
Litt lengre enn høyde i manke, sterk og kompakt, men smidig.
Manke | utpregt |
Rygg | middel lengde, muskulsterk og rett; litt lengre i tispe, enn i hannhunder |
Korsrygg | kort, utpregt og veldig sterk |
Bakparti | bred, sterk, muskulsterk, litt skrå |
Brystkasse | lang, bred og dyp, nestenrekker albuer. Ribben er spenstig |
Hale er ganske høy. Når hunden er opphisset eller under bevegelse, holdes hale kastet på ryggen eller til side. I rolig tilstand kan være nedsunket, rekker hoppeledd.
Boger | lange, sterke og skrå |
Skulder | skrå og ligger opp til kroppen |
Albuer | trykket til kroppen |
Håndledd | sterkt og smidig |
Mellomhånd | litt skrå |
Labb | oval med lange fingrer, smidig og rettet rett fram. Fingrer er buede og ikke så sluttet. Puter er spenstige |
Ved blikket bak er rette og parallelle med veldig sterk muskulatur.
Lår | mellom lengde, ganske bred og muskulsterke |
Kneledd | utpreget leddforbindelse krok |
Hoppeledd | ganske lavt plassert, med bra utpreget leddforbindelse krok |
Mellomføtter | korte, sterke, vertikalle og parallelle |
Labb | slik som forrest. Dewclaws må være fjernet |
Sterk, fri og utrettelig, noe som vises i langtrukken skritt. Med god omfang av forreste ekstremiteter og god sterk støt av bakre ekstremiteter.
Rik, tykk, myk, tett «polar» ull. Samoyed er hund med dobbelt ulldekke: kort, myk og tykk underull og lang, hardere og rett ull. Ull må danne «krage» rundt halsen og skuldrer, særlig i hannhunder. På hodet og forreste overflatiskheter av ekstremiteter er ull kort og jevn; på forreste overflatiskheter av ører — kort, vertikalt til øret og jevn. Det må være mye ull på indre overflatiskheter av ører. På baksiden av hofte danner ull «bukser». Mellom fingre må vokse beskyttelsesull. Det må være mye ull på en hale. Tisper har kortere og mykkere ulldekke enn hannhunder har. Ull med riktig struktur må alltid ha spesiell gnistrende glans.
Hvit, kremgul eller hvit med sukkerbrød (hoved farge er hvit med liten mengde av sukkerbrød flekker). Aldri må gjøre innrykk av blekbrun farge.
Kjønn | Ideell høyde |
Hannhund | 57±3 cm |
Tisper | 53±3 cm |
Enhver avvik fra overnnevnte punkter må anses som mangel, og dens vurdering er i henhold til grad av denne mangelen.