Historien av stedet >

Øvre Tuloma vannkraftverket

Øvre Tuloma vannkraftverket

Øvre Tuloma vannkraftverket (Murmansk område) blir regnet som et unikt hydroteknisk anlegg. Dette er ikke bare fordi det er en av de mest effektive vannkraftverene i nordvest Russland. I hele verden er det kun 300 lignende underjordiske kraftverk. Men Øvre Tuloma kraftverket har også egne særtrekk, som ikke finnes ellers på andre vannkraftverk.

Kraftverket ble bygd av finnere i perioden 1961 1966. I 1961 begynte det finske selskapet «Imatra-voima» å bygge et vannkraftverk med beregnet effektivitet på 228 МW. Plasseringen var gunstig fordi det var et strort stryk på elva og fallhøyden på den 2,5 km strekningen var 28 meter.

Øvre Tuloma vannkraftverket ble bestilt av et byggeselskap «Tulomgesstroj», og det ble konstruert av «Lenhydroproekt» instituttet. Anlegget ble montert av sovjetiske spesialister.

I 1964 ble vannkraftverkets førte turbine satt i gang, og 27 oktober 1965 ble hele kraftverket tatt i bruk. Det nye kraftverket dannet en enhetlig kaskade med den tidligere bygd Nedre Tuloma vannkraftverket.

Øvre Tuloma vannkraftveket befinner seg i en diger klipp der finske byggearbeiderne laget tunneler med hjelp av sprengstoff og andre midler. Maskinromer er inne i fjellet på 50 meters dybde. På overflaten kan man se kun et administrativt bygg, der man kan ta heisen fra ned til maskinrommet, en varegrinde og transformator.

Den 30 meter høye demningen ble bygd rett foran elvestryket, og vannet til de fire turbinene går via tunneler hogd ut i fjellet. Det resulterer i at fannet faller på skovlene til de underjordiske turbinene fra 58,5 høyden. Ved byggearbeidene måtte man ta ut cirka 4 kubikk kilometer jord og 745 tusen kubikkmeter bergarter.

For å danne det nødvendige trykket kunne man la være de knepene og bygge demningen lengre ned. Men da ville Øvre Tuloma vannreservoaret (745 kvadrat kilometer) bli større og de nærliggende tettsteder ville bli oversvømmet. Dessuten ville da både demningen og jordarbeidene kreve større pengebeløp. Sik det er nå kostet byggingen av en så effektiv vannkraftverk relativt billig (70 millioner rubler i priser fr 1961), mens kraftverket er ekstra hodbar.

På den tiden var det det mest effektive underjordiske kraftverket i Sovjetunionen. Erfaringen man fikk under byggearbeidene brukte man senere ved byggingen av Asuan vannkraftverket i Egypt, som da var et vennligsinnet land.

Øvre Tuloma vannkraftverket ser fremdeles nytt ut. Fr begynne av var alt laget både solid og pent her, og ansatte prøver å ikke ødelegge, derimot å opprettholde skjønnheten. Også finnere som bygde krftverket er fremdeles stolte av sin deltakelse i prosjekten.

Et til særtrekk ved Øvre Tuloma vannkraftverket er at det kan fungere innen en stor effektivitets spennevidde takket være Kaplanturbinene som kan reguleres. Det er færre enn 40 mennesker som betjener kraftverket, noe som kan vitne dets høye mekaniseringsnivået.

Til tross for størrelsen utgjør tillatte avvik tiende og hundredeler av millimeter. Vibreringen på løpehjulet er kun 49 mikron, og eksentrisiteten er 0,2 mm. Dette ble mulig takket være en nøyaktig skissering av akelen. Rotoren veier 312 tonn.

Det ble allikevel gjort en feil ved byggearbeidene. Det ble laget en 1960 meter fiskegang med en underjordisk fiskeheis. Men av en eller annen grunn ville laksen ikke gå i fiskegangen. Anlegget sto altså lenge ute av bruk, til det ble tilsatt en lokk på hver ende. Nå er det et fiskeanegg der som produserer sølvørret. Øvre Tuloma fiskeanlegget er unik i den forstand at den ligger 70 meter under jorda.

For ikke så lenge siden har finske spesialister sagt seg villig til å bygge en omløpskanal for fisken Vårt nordlige naboland er klar til å bruke store beløp på prosjektet, nemlig 450 tusen euro på å begrunne konstruksjon og teknikk, og ca 3 millioner euro til på selve byggerbeidene.

Effektiviteten til Øvre Tuloma vannkraftverket ble beregnet på 228 MW. Senere fant man ut at turbinene har en reserve. Med hensyn til reservene utførte man moderniseringen av generatorer og annet utstyr. Som konsekvens har effektiviteten økt med 40 MW uten at man tok i bruk nye turbiner.

Fremtil 1975 hadde Øvre Tuloma kraftverket nøkkelrollet når det gjaldt frekvensregulering i energisystemet på Kolahalvøya. Etter at «Kolenergo» ble koblet til det forente nordvestlige energisystemet i har dets rolle forandret seg. Nå sikrer det overføringen av energien til Karelen og er dessuten et reserve kraftverk for hele det nordlige energiområdet.

Nå er kraftverket utstyrt med moderne diagnosteringsutstyr basert på automatisk bearbeidelse av temperatur og vibrering. Detaljer av turbinene er laget av en ny molimer stoff — bronsefluoretenplast — noe som tillater å utføre reparasjonsarbeidene opp til en gang i elleve år.

På Øvre Tuloma vannkrftverket har man utført forskningen etter ТАСIS programmet «Tuloma elva», som hadde som mål å finne mulighetene for å tillte lakseuner passere vannkraftverets turbiner. I forskningene deltok spesialister fra Russland, Finland, Irland og Amerika.