Tuloma elva

Tulóma er ei elv på Kolahalvøya i Murmansk området i Russland. Den er 64 km lang. Den har totalt areal på 21 500 km². [1]. Elva tar sin utspring fra Notozero innsjøen (siden 1965 fra Øvre Tuloma vannreservoaret), og utløpet er i Kolabukten (Barentshavet). Den får vann stort sett fra snø og regn. Elva går flomstor i mai-september. Middelvannføring er på 241 m³/s. Elva fryser fra slutten av desember til februar. Isgang skjer i april — begynnelse av juni.[2] Tømmerfløting. De største bielvene er Petsja (til høyre) og Päive (til venstre).[3] Det er to vannkraftverk på Tulom: Øvre Tuloma og Nedre Tuloma, som henholsvis danner Øvre Tuloma og Nedre Tuloma vannreservorer. Det finnes følgende tettsteder langs elva: Kola, Murmasji, Øvre Tuloma, Tuloma.

Før man begynte å bygge Nedre Tuloma vannkraftverket i 1936, var dype steder ved strykene Padun og Krivets rike med fisk. Krivets stryket var 20 km over Tuloma bygda. Tidevannene fra havet nådde helt til Krivets fossen, noe som tillot fiskerne fra Tuloma kollektivbruket dra til sjøs og fiske på sine båter. Etter av Nedre Tuloma dempingen ble bygd har vannstanden steget med 29 meter og Tuloma elvet er nå en vannrik elv. Men bygninger av finsk-samiske tettsteder og enger ble oversvømmet som konsekvens.

Lvov V. L.

Tuloma elva ta sin utspring fra Notozero 65 verster WSW fra den nærmeste byen. Ved Notozero er den 100 favner bred, og i 6 verster fra byen vokser den opptil 600; ved utløpet er den ikke bredere enn 90 favner; derfor er strømmen der veldig sterk, og elva fryser ikke selv i den sterkeste kulden. Ved byen er elva 6 og 7 favner dyp, nedover blir dybden mindre, og 10 verster fra utløpet er den ikke dypere enn 2 favner. Denne elva har mange øyer og fosser. Disse øyene er stort sett lave, og på dem er det mange slottenger brukt av Kola-innbyggere. De største strykene er: 1.) 10 verster fra byen finnes det et Murmasj stryk, som ikke noen synlige stein og er opptil 8 fot dyp.2.) Sukhoj, 16 verster fra byen, oversådd med steiner, og mellom dem er vannet ikke mer enn 4 fot dyp. 3.) Kalepukha 4 verster fra Sukhoj.4.) Sosnovets 4 verster fra Kalepukha som er nesten 2 verster lang; og 5) Krivets, 30 verster fra byen, som er det raskeste og farligste stryket. 6.) Sjovna urene, 14 verster fra Krivets. 7.) Padun, 4 verster fra utspringen, der elva faller loddrett 20 fot ned. Tuloma har noen små bielver. Den viktigste av dem er Sjovna, 46 verster fra Kola byen. Tidevannene når kun den første fossen i Tuloma, og enda der er den neppe å merke. Elvas strander 10 verster fra byen er høye steinfjell, dekket med hvit mose kalt reinlav, og fjellbjørkskog. Oppover elva blir fjellene ikke så høye, og i dalene vokser det ganske høye bjørke- og furuskoger, spesielt langs Sjovna elva, der man til og med finner tømmer til byggearbeidene. Selv om det er vanskelig å flyte tømmer via fossene, klarer samene å forsyne byen med nok tømmer til å bygge hus og båter.

Reineke М.F. Beskrivelsen av byen Kola i det russiske Sameland. — St.Petersburg: Forlaget av N. Gretsj, 1830. — 58 s.

“Det russiske Lapland og russiske samer”

Tuloma fossen. ..."Jeg har sett mange fosser i mitt liv — sier den velkjente reiseren A.V. Jeliseev, — men ikke én har forbauset meg så mye som den ukjente Tuloma vannfallet. Verken Imatra, eller Trollgetta, ikke en gang den mektige Kivatsj ellerde berømte fossene Schaffhausen og Staubachkommer opp mot det. Maken til Tuloma vannfallet skal man lete etter i de store fossene i Sør Amerika og Zambezi. En rekke innsjøer på Tuloma elva ville gjøre reisen langs elva til en fascinerende opplevelse, hadde det ikke vært for de stadige strykene som stopper båtene. De mest kjente av dem er Krivets og Sukhon, som jeg ville, på samme måte som Tuloma, sammenligne med de berømte strykene på Nil. Klipper på Tuloma står på tvers av elva så tett, at det er kun smale sprekker der fuglene kan fly. Det sterke vanntrykket løfter opp fjell av vann og danner en vel virvler, som i mange verster ødelegger balansen i Tuloma strømmen.

Generelt sett er Tuloma strømmen et av de mest maleriske landskaper i hele Lappland. I følge en vitner, "vil en som plutselig havner hit aldri tro at en er langt nord i Arkhangelsk området. En hver blir forbauset av hele landskapet, de høye klippfjellene, de maleriske øyene dekket med skog, de plustelige svingene av elva, strykene, og spesielt av den iøynefallende rikdommen og mangfoldigheten av planteverden.