Historien av stedet >

Nota elva

Nota elva

Ristikent, nota elva, videogalleri

• 
  Река Нота, порог Девичий 2018 / The Nota River
• 
  Река Нота Мурманская область / The Nota River Murmansk region
• 
  Поход на реку Нота Мурманская область / Water hike on the River Note Murmansk region
• 
  Клуб Ристикент, река Нота Мурманская область / The Nota River Murmansk region

Nota tar sin utspring i sørøst Finland (Lappland) nært grensen mot Russland, sørvest for Nasjonalparken Urho Kaleva Kekkonen (Urho Kaleva Kekkonen kansallispuisto).

Øvre Nota er sammenløp av noen små elver, for eksempel Tulppijoki og Nuorttijoki, som flyter forbi finske landsbyer Tulppio og Sotajoki.

Navnet stammer fra ordet «nota» som på notozero dialekten av samisk betyr «not». I Finland bruker man navnet Nuorttijoki.

Nota elvas flere hundre år lange historie kan deles i to deler, før og etter vannkraftverket på Tuloma elva ble bygd.

Fremtil 1920 rant Nota elva fritt fra vest mot øst på de eldgamle samiske strøkene i Det russiske Riket og løp ut i Notozero (Nuorttijärvi — Nout-ozero — Not-ozero), som fikk sitt navn etter Nota elva.

14.10.1920 ble Tartu-traktaten underskrevet og grenselinjen mellom Russlnd og Finlnd delte Notaelva i russisk og finsk deler i punktet med koordinatene 67°58’11.80’, 29°27’16.22’, 13 km sør for Korvatunturi fjellet der ifølge lokale sagn bor Joulupukki (den finske julenissen eller Santa Claus)

På den russiske siden fløt Nota via landene til samer som var i slekt med hverandre og snakket samme dialekt av Songelsk og Notozero kommuner. I hundreårene har samene harr vinterbeiter på strendene og i bielvene til Nota, ved utløpet av Lotm elva i Lotm-ozero m.fl. Ved innsjøen der elvene Katskim og Rakka løper sammen er det et stort bosted Songelskij, Songelsk, somer kommunens hovedbø. Tettstedet Nivankul har spredd sine lavvoer og gammer på begge sider av elva.

Nota elva har forsynt både samer og finnere med mat, og sammen med bielvene utgjorde en vei som kunne bli brukt året rundt og som var viktig for det Russiske Lappland.

Det var flere elver og mange navnløse bekker som løp ut i Not-ozero, men Nota elva var den mest vannrike av dem. Tuloma er den eneste elva som løpet ut av innsjøen, og den løper inn i Kolabukten i Barentshavet. Før Øvre Tuloma vannkraftverket ble bygd i 1965 kom det hvert år utellelige stim av laks, sjøørret, sik fra Barentshavet opp Tuloma elva. På sin vei måtte de passere strykene Murmasj, Sukhoj, Kalepukha, Krivets (den forteste og farligste av dem), Sjovna urene der Sjovna elva løper sammen med Tuloma, bruke elvens andre arm for å komme seg rundt det 6 meter høye Padun fosset ved sammenløpet med Petsa elva, strykene Semenovskij og Svigermor tenner ved Tulomas utspring og til slutten gå opp til Notozero 90 moh. På veien måtte fiken også passere den fremdeles fungerende fisketrappen på Nedre Tuloma vannkraftverket bygd i 1939 av stlinfanger for å forsyne Murmansk med elektrisitet. Den sterkeste fisken klarte å gå opp fra Notozero i Nota elva og helt til dens utspringene og i dens mange bielvene for å gyte.

Før Øvre Tuloma vannreservoaret ble fylt i 1965 var Nota eva ca 280 km lang og fløt stort sett på dalene, selv om den også hadde strekninger med stryk og høye steinstrender. Nota fikk vannene hovedsakelig fra snøen som smeltet. Nota hadde mange bielver. På den venstre siden er det Javr (Javri-joki) som er 120 km lang, Etmos 20 km lang, Pados 35 km lamg, 10 km lange Pärtym, 13 km lange Mavra, Katskim. På den høyre siden er hovedbielvene Hirvas, Wuwa, Arjan, Ross-joki m.fl.

Nå er elva 120 km lang og flyter fra utspringen i Finland til utløpet i den fredete «Notozero skogen», som er rett etter svingen med farllige stryk «Devitsjij-1,2.

Etter at Øvre Tuloma vannreservoaret ble fylt i 1965 ble nedre delen av elva mye bredere og utformer faktisk en lang vik i vannreservoaret som går langt mot sørvest.

Nota fryser vanligvis mot slutten av november som allerede er en kald vinter måned. Isen kan være opptil en meter tykk.

I 1984 ble det dannet et statlig fredet naturfiskeriområdet for 20 år på Nota elva. Den er på 15,8 tusen ha og omfatter Nota-elva, bielvene Pados, Javr og en del av Øvre Tuloma vannreservoaret til Notas utløp.

21.04.2011 har styret i Murmansk området vedtatt at det skulle dannes et fredet område av regional betydning «Lappisk skog». Den har et separat område «Notozero skogen» på 101642 ha, inkludert Nota elva og hele området på dens venstre side.

 Vårt selskap har fra 2011 og i 49 år leid et område på 1,23 ha på Notas venstre siden rett ved utløpet med rekreasjons mål (markert med rød pil på kartet).

Elva tiltrekker fiskere fordi den er rik med sjøørret, ørret, harr og sik, samt gjedde, abbor og lake.

Dessverre ”barbarene fra Statens fiskeri- og havforskningsinstitutt” har ødelagt fisketrappen, som hadde blitt bygd av finnere på Øvre Tuloma vannkraftverket. Derfor har laksen over lang tid ikke hatt muligheten til å gå opp til vannresevoaret og da heller ikke til Nota og bielvene.