Historien av steder >

Samiske slektmerker

Samiske slektmerker

For å betegne eiendomsrettigheter har man hyppig brukt samiske slektsmerker тамги (muhm), som man satte på карбасы, årer, кережи, staver шесты, og utstyr домашнюю утварь. Det var vanlig å merkesette prepne dyr når man skulle la dem ligge på jaktstedet en stund. Den viktigste sfæren der muhmer ble brukt var reinmerking, siden reinsdyr var alltid eid av den ene eller den andre. Muhmer kunne også fungere som juridiske tegn eller undeskrift og brukes til å lage offisielle dikumenter. Det var ikke bare samemenn, men også kvinner som kunne eie et muhm-merke. Samtidig med muhmer hadde man også andre eiendomstegn – øremerker eller bare merker (pell-muhm), dv tegn som man skar på ørene til reinkalver og som bekreftet deres tilhørighet til en person. (пелль-muhm)

Eksistering og utvikling av tamger var nært knyttet til eiendomsforhold, arveprinsippet og slektssystemet. Tamger ble hoveskelig arvet fra far til den yngste sønnen. De eldste sønnene kulle forandre på hovedmønsteret da de flyttet for seg selv. Man måtte si ifra til naboene om at man forandret tamgen, og av og til måtte man også få tillatelse fra siida сыййта. Man kjenner situasjoner da merker og øremerker ble solgt av kommunen (Efimenko, 1877. s. 30; Komsjilov, 1927. s. 46; Khruzin, 1890. s. 251-252). Bruken av tamger og merker og deres arvesystemet hos samer viser til at e også fungerte som tegn og familie- og personlig eiendom.